Foto: Gratis fotobilbliotek

Artikkelen vår om kanadagås og grågås 23. mars har ikkje gått upåakta hen, og me har fått eit lesarinnlegg frå Dyrenes Rett, ein organisasjon som tek gjæsene i forsvar.

Av: Jenny Rolness, Dyrenes Rett

De kommer i plogformasjon om våren – flokker med grågjess som vender tilbake til hekkeplassene. Det er et naturens under hver gang, men samtidig en vemodig påminning om hva som venter dem. For mange steder møtes de med geværild. 


Fitjarposten hadde 23. mars en artikkel om grågås og kanadagås, som «kappast om å skita på bakkane». Fuglenes naturlige adferd problematiseres, likeens at artene har etablert seg på steder der de ikke var før. Vi styrer ikke fuglenes hekkemønster, og vi må ikke glemme at ingen art ekspanderer mer enn mennesket, med katastrofale følger for andre arter.   

Samtidig som det hevdes at grågåsbestanden er økende noen steder, går den tilbake i andre områder, som i Sogn og Fjordane. Fylkesmannens tellinger viste at det i 2005 var 1100 grågjess i tre sjøfuglreservat. I 2013 var bestanden i de samme reservatene redusert til 150 individer. Tellinger i 2013 i 54 reservat viste en bestand på bare 65 hekkende par i Sogn og Fjordane.    

 
Etter artikkelen i Fitjarposten ble det gitt skadefellingstillatelser på flere titalls grågjess, selv om det var før vekstsesongen og midt i gyllinga, og selv om undersøkelser viser at jaging og skremmeskudd kan ha like stor/liten effekt som skadefelling. Laser derimot gir bedre resultat. Uten hensyn til dette gir mange kommuner skadefellingstillatelser ukritisk og uten å følge lovverket.

Annet lovverk gjelder i forhold til skadefelling. Naturmangfoldloven setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Dyrevelferdsloven erkjenner dyrs egenverdi og krever at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Skyting av foreldredyr fra unger vil være i strid med denne bestemmelsen.  

Ny viltforskrift setter vilkår om at skadefelling skal være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen, og forebyggende tiltak må være forsøkt. Det betyr ifølge Miljødirektoratet at langsiktige fellingstillatelser og felling av trekkende gjess ikke er tillatt, da det stadig vil komme til nye gjess. 


Grågåsa utsettes for en behandling som ville være utenkelig overfor andre arter. Man skyter ikke maken til fugler som er i gang med hekking, man tar ikke livet av foreldrefugler så ungene sulter ihjel, man dreper ikke tusenvis av trekkfugler om våren. Men man gjør dette mot grågåsa hvert år. Det forsvares med at grågåsa i motsetning til de fleste andre sjøfuglarter ikke er i tilbakegang.


Det kan fort endre seg. Intensivert jakt, tidlig jaktstart som driver grågåsa på et for tidlig trekk, før ungene er klare for trekket og før de voksne fuglene er i kondisjon etter mytingen, og skadefelling som har preg av vårjakt, setter grågåsa under sterkt press. Nedbygging av natur og utbygging av hus- og hyttetomter langs kysten fører til tap av leveområder for sjøfuglene. Det er viktigere enn noensinne å sette av friområder og vise toleranse for dyrelivet. 


Krigen mot grågåsa kan ikke fortsette. Grågåsa behandles slik måkene ble behandlet for noen tiår siden. I dag er 7 av 10 måkearter rødlistet, samtlige er totalfredet og det er forbudt å ta livet av måker eller røre deres egg og unger. Nå må også grågåsa få en anstendig behandling. Nedskytingen av hekkende gjess i kamuflasje av skadefelling må stoppes.

Jenny Rolness
Dyrenes Rett

Grågås i flukt over gjerdet i Skålavikjo. Foto: Kjetil Rydland.