Her kjem det tredje reisebrevet frå kyrkjelydsprest Nobukazu Imazu som har vore på ferie i heimlandet sitt.

Jeg reiste ikke til Tokyo på denne japan-turen. Noen nordmenn er veldig glade i Tokyo. En gang sa ei vestlandsk jente til meg: «Jeg har bodd i Tokyo i et år, og synes at det er utrolig spennede å bo der!»

Jeg er personlig ikke så begeistret over Tokyo, fordi den er en altfor stor by. At ti prosent, ca. 12 millioner, av Japans innbyggere bor i Tokyo, høres helt forferdig ut! Og en ting til: Som vest-japaner kan jeg ikke skjule min skepsis overfor Øst-Japan. Motsetningen mellom Vestlandet og Østlandet minner meg ofte om den mellom Kansai (området rundt Kyoto-Osaka-Kobe) og Kanto (området rundt Tokyo-Yokohama). Kansai- folk og Kanto-folk er ganske skeptiske til hverandre. Kansai-folk synes at Kanto-folk er lukket og overfladiske, mens Kanto-folk mener at Kansai-folk er for opptatte av foretning og snakker stygg dialekt!

 
Tokyo betyr den østlige hovedstad. Byen ble Japans hovedstad i 1869. Jeg kan ikke anbefale deg å dra til Tokyo, dersom du vill oppleve noe typisk japansk! Hovedstaden har ikke mange historiske kulturminner på grunn av jordskjelvet i 1923 og bombeangrepet i 1945. Japans gamle hovedsteder, Nara og Kyoto ble heldigvis ikke utsatt for massiv bombing av amerikanske bombefly under andre verdenskrig. Disse to byene ligger i Kansai-område i Vest-Japan. Vi vest-japanere setter ikke så stor pris på at Japans politiske og økonomiske sentrum har flyttet fra Vest-Japan til Øst-Japan!
 
Nara ble Japans hovedstad i 710. Hver dag kommer skoleelever til byen fra hele Japan for å lære om landets historie og besøka de kjente templene som finnes i området der. Åtte tempel hører til UNESCOs liste over verdens kulturarv. Horju Tempel er et buddhisttempel som ble grunnlagt av pris Sjotoku i år 670. Templet regnes som verdens eldste nåværende trebygning. Todaiji Temple, verdens største trebygning, er et overveldende bygning som ble grunnlagt av kong Shomu i 748. Bygningen inneholder en Buddha som er 15 meter høy og veier 500 tonn. I Nara Park gikk det omtrent 1000 tamme hjort rundt blant publikum og templer. Da savnet jeg deilig hjortestek fra Fitjar, men man får dessverre ikke lov til å skyte dem (de er hellige dyr som er velsignet av et shinto tempel!).
 
Det er to religioner i Japan, shintoismen og buddhismen. Shintoismen er japansk animisme som hevder at alt i naturen har sjel (akkurt som den gamle germanske religion i Norge). Buddhismen kom fra India via Korea på 500-tallet. De to opprinnelig forskjellige religionene har gjennom tidene blandet seg sammen og fremstår nesten som en og samme religion. De fleste japanere er medlem av begge to, shinto for glede og fødsel, og buddhismen for sorg og begravelse. Og det tilføyes at mange japanere ønsker å ha kristelig vigsel, selv om de ikke er kristne! De fleste japanere har altfor lite kunnskap om religionene, fordi religionsundervisning er totalt forbudt på skolene i Japan.
 
Sammenblandingen av politikk og religion har virket meget problematisk mange ganger gjennom historien. De store buddhisttemplene i Nara ble  store og rike under beskyttelse av adelen og begynte å blande seg i politikken på 700-tallet. Dette er hovedgrunnen til at Kong Kanmu flyttet hovedstaden fra Nara til Kyoto i 794. Kyoto var Japans hovedstad helt fram til 1868. Utvilsomt er Kyoto er Japans mest populære turistmål. Der ligger de flotteste templene og historiske minnene i hele Japan. Kyoto står som nr.5 på National Geographics liste over verdens flotteste reisemål i år (Nr 1  er selvsagt det norske fjordlandskapet!). Byen er i seg selv en moderne japansk by, men du kan virkelig oppleve en ekte nær japan-opplevelse i Gion-området (gamlebyen i Kyoto). Sjansene for å se en ekte geisha (ikke så mange av dem igjen) er stor der. Det er så mange flotte hager i Kyoto. Det er verdt å besøke den gyllene paviljongen. Pavljongen som er dekket av bladgull, står harmonisk i en vakker hage. I 1950 ble den av brent av en buddhist munk som syntes den var så vakker at han mente den sto i veien for åndelig erkjennelse. Den ble det restaurert i 1955, og står nå og skinner igjen i sin liljekledde innsjø. 
 
I Japan kan det oppleves som å være Alice i Eventyrland! Alt er så annerledes der enn her i Norge. Japanere er ganske lave, spiser med pinner, er ikke så flinke med øyekontakt, etc. Og man ser ikke så mange kirker når man reiser i Japan som her i Europa. Jeg ble tvunget til å tenke over min kristne identitet i møte med de flotte buddhisttemplene i Kyoto. Samtidig merket jeg at kristen tankegang fortsetter å påvirke det norske folk veldig mye, selv om Norge er blitt avkristnet og sekularisert. Kanskje mange nordmenn vil møte kristendommen på nytt når de konfronteres med andre religioner på reise i Asia eller i Afrika?
 
I Kyoto togstasjon så jeg et stort juletre. Det var en merkelig opplevelse å se et juletre i Japans gamle hovedstad i oktober. Jul betyr mye bare som en stor handelfest for de fleste japanere. Jeg ble nesten sjokkert over at japanere er mye mer materialistiske enn folk her i Norge!
 
Japan er et fattig land når det gjelder naturressuser. Japanerene må importere råmaterialer og drivstoff fra andre land, produsere gode produkter fra dem og ekspotere dem. Dette har gitt Japan en sterk økonomisk vekst på 1950-1980-tallet. Men siden 1990 sliter japansk økonomi mye. Japan kan ikke produsere billige ting som Sør-Korea og Kina lenger. En annen stor utfording som Japan sliter med, er den lave fødselsraten. På grunn av at fødselsraten har sunket de siste årene, har gjennomsnittsalderen blitt høyere. Japan har  en fødselsrate som ligger under dødsraten, og befolkningstallet begynte å synke i 2005. Kanskje er dette, på sikt, bra for et land med så mange folk.