Fitjarposten.no har fått eit reisebrev frå Arne Kjelsnes, som skriv om Litauen som ferieland.

 

Ferielandet Litauen
Av Arne Kjelsnes

Litauen er den sørligste av de tre baltiske statene, og består av lavland med morenebakker, skoger og myrer. Jordbruket er fremdeles en betydelig næring, men landet er også blitt sterkt industrialisert i de senere år. Litauen erklærte seg uavhengig i mars 1990. Uavhengigheten ble anerkjent av Sovjetunionen i september 1991, og samme måned ble Litauen medlem av FN. En folkeavstemning våren 2003 gav flertall for medlemskap i EU. I 2004 ble landet medlem i NATO. Litauen er med sine 65.0000 kvadratmeter det største landet av de baltiske statene, men har den korteste kystlinjen. Kystlinjen er unik, med sin langstrakte sandbanker som sørger for strand etter strand, mil etter mil.

 

Trist historie
Landet er nærmest flatt som en pannekake, og gir inntrykk av en slags hybrid mellom Sverige og Danmark. Her er bøkeskoger, granskoger, innsjøer og elver. Små og store landsbyer innimellom, men store områder er fredet som naturparker. Litauens natur er uberørt og vakker. Det samme kan ikke sies om Litauens historie. Jeg trodde ikke det var mulig å vise til en tristere historie enn Latvia og Estland, men de må se seg slått av Litauen. En gang i tiden strakte landet seg langt innover i Russland og sørover mot Svartehavet. Naboene har forsynt seg grådig av Litauen, bit for bit. Til slutt endte Litauen om som en minirepublikk innenfor Sovjetsamveldet, etter kun 22 års selvstendighet fra de samme i mellomkrigstiden. Hovedstaden Vilnius ble i mellomkrigstiden tildelt Polen, så Kaunas tjente da som midlertidig hovedstad

 

Havnebyen
Den eneste havnebyen er Klaipeda, som egentlig var tysk, men som ble litauisk etter 1.verdenskrig, befolkes på sommerstid av titusenvis av tyske turister som kommer tilbake om sommeren for å oppleve byen hvor deres besteforeldre vokste opp. Den gang het byen Memel. Klaipedas gamle bydel er full av vakre gamle hus og små hyggelige smug. Store deler av bydelen er blitt restaurert, og en tur gjennom disse kvarterene er en tur gjennom Klaipedas fortid.

 

Kommunistledere på utstilling
Omlag10 kilometer nord for Druskininkai har litauerne anlagt en gigantisk skulpturpark med alle mulige statuer av gamle sovjetiske kommunistledere på utstilling. De er så mange og så store og så usmakelige, at det nesten er imponerende. I tillegg finnes et innendørs museum med kommunistiske propagandaplakater i alle størrelser og varianter

Severdighetene i Litauen er mange. Man kommer ikke utenom hovedstaden, Vilnius med sine 500 000 innbyggere. Vilnius er en vakker gammel middelalderby med et hyggelig sentrum, som er delvis gjenoppbygget etter bombardementer under 2. verdenskrig. Et besøk i Vilnius er en arkitektonisk opplevelse utover det vanlige. Alle de mange vakre gamle hus er blitt restaurert etter dårlig vedlikehold i kommunisttiden, og store deler av Vilnius fremstår i dag som en flott gammel by, full av stemning og sjarme. Her finnes små restauranter og kafeer, salgsboder og små markedsplasser. Man bør absolutt avlegge Vilnius´ katolske katedral Arkikatedra Bazilika et besøk. Den er bygd på samme sted som landets første katolske kirke, som ble oppført i det 13. århundre. Katedralen fremstår i dag som storslått og vakker, men kirken er faktisk blitt gjenoppbygd flere ganger på grunn av kriger og branner etter at den ble bygd på slutten av 1700-tallet. Det gamle jødekvarteret med synagogen er et flott sted, og sist men ikke minst må man få med seg bygningen som tidligere huset det fryktede sovjetiske etterretningsvesenet KGB. I dag har denne blitt omdannet til et museum, og fremstår som monument over kommunismens grusomheter. Et besøk i kjellerrommene under bygningen, hvor de tidligere tortur- og fangekjellerne ligger, er så absolutt ikke for følsomme sjeler. Tidligere satte jødene sitt preg på Litauen, men av årsaker vi alle kjenner til, er det nærmest bare ruiner igjen av jødekvarteret i Vilnius.

 

Europas Sahara

 

Europas Sahara. Foto: Visit Neringa


Neringa er så absolutt verdt et besøk hvis man er ved kysten. De langstrakte, kritthvite sandstrendene, det glitrende havet og de vakre skogområdene er et enestående syn. Under Sovjetunionens herredømme var Neringa avsperret som militært område. Det betyr at det ikke var fri adgang til området, og man måtte ha invitasjon fra myndighetene for å kunne reise dit. Stedet ble derfor et lukket feriested for partieliten, myndighetene og industrien. Byen Nida utgjør Neringas turistmessige midtpunkt. Landtungen strekker seg for øvrig om lag 100 km fra Klaipeda til den russiske enklaven Kaliningrad . Bredden på landtungen varierer fra omlag 400 meter på det smaleste til om lag 3 800 meter på det bredeste. Med Østersjøen på den ene siden, og Den kuriske bukt på den andre siden. Det høyeste punktet finnes for øvrig på 67 meter. Russland og Litauen disponerer om lag hver sin halvpart av landtunga.

Les mer om Nida og Neringa på: http://www.visitneringa.com/lt

 

Den kuriske bukt. Foto: Visit Neringa

 

Ingressbilete: Foto: Visit Neringa