Steingarden rundt kirken og kirkens grunnmur er for det meste steiner fra middelalderen. Sammenhengen, utformingen av buene og bruk av steinene som gjør dem historiske.

Da jeg en dag var på synfaring på innsiden av steingarden rundt kirken, fikk jeg en spennende tur. Steingarden er bygget opp av en blanding av tilhugget stein og stein med opprinnelig form.

En stor stein, den såkalte ”Landasteinen ”, har en bue som ligger godt skjult inn mot steingarden. Tar du hånden ned mellom steinen og garden kan du kjenne rundbuen tydelig. Et annet sted ligger en annen steinbue helt synlig  på bakken. Er disse plassert tilfeldig, eller…?

Den innmurte steinbuen ved inngangsporten er lettere å få øye på, og den har en funksjon som del av garden. Så spør jeg: Kunne det være en ide med et lite skilt som forteller om opprinnelsen?

Spesiell stein med relieff – dekor

På vandringen langs steingarden får jeg øye på en veldig spesiell stein, med en helt glatt side som vender ut. På oppsiden har den et uthugget relieff, en nydelig forenklet organisk form: Uthugget ranke med eføylignende blad. På begge kortsidene av steinen er det også en dekor, men  med strenge geometriske former. Jeg lurte på om dette var rester av et kapitel fra den gamle kirken eller en gesims, eller hva?

Bilder av steinen er sendt til Historisk museum i Bergen, avd. for romansk arkitektur og detaljer fra 1100-tallet. Vedkommende fagmann jeg snakket med, mente steinen var spesiell. Den er ikke nevnt i Liden sitt kapittel om Fitjar Kirke. Dekoren er helt typisk for 1100-tallet. Det kan og være en gravstein fra 1200-tallet, da de lå på bakken.

For å finne ut mer, må den taes ut av steingarden, men da må en få tillatelse fra riksantikvaren. Men kanskje andre i Fitjar vet litt om akkurat denne steinen. Ta en vandring langs steingarden og se hva du finner.

Den første kirken i Fitjar ble bygget ca. 1170/90. Denne historiske steinkirken hadde element i konstruksjonen som var tidsmessig for romansk byggeskikk, som buer over døråpning og små åpninger for å få inn dagslys i kirkerommet.  Denne romanske buen er en vindusoverligger med utmeislet rundbue. Det er sammenhengen, utformingen av buene og bruken av steinene som gjør dem historiske, nemlig i kirkebygget.

I 1866 ble den historiske middelalderkirken revet ned. Brutalt gjort, sett med våre øyne. Ny kirke ble satt opp på ny grunnmur av stein fra den gamle kirken. Det var mye stein i de gamle kirkeveggene, for mye av steinen i steingarden rundt nyekirken er også fra gamlekirken. Men uansett var dette et fint eksempel på gjenbruk, som jo er svært aktuelt i vår tid!

Vår gamle steinkirke kan ha sett ut omtrent som Moster gamle kirke! Vi har tegning og utvendige og innvendige mål på gamlekirken vår, så det er bare å sette i gang og reise den.