Tidlegare forlagssjef i Lunde forlag, no prosjektleiar i Norea Mediemisjon, Asbjørn Kvallbein, hadde nyleg møte i Øvrebygda bedehus. I samanheng med dette skreiv han ein blogg som me tek med eit utdrag i frå.

Nå er jeg i Øvrebygda i Fitjar, et sted på Vestlandet, for dem som ikke har peiling. Og livet er fullt av interessante opplevelser. Vil du høre?

…det lille Coast Air flyet med tretten passasjerer og to flyvere snoket seg ned mellom skyene. På bakken sto Sølvi Aarbø og ba til Gud om at flyet kom trygt ned på Stord flyplass, som er regnet som Norges tryggeste (?). Ble det for tøft, ville vi havne i Haugesund, hadde hun hørt. Så ble det åpning i grågrauten, og vi gikk inn for landing. Herlighetsverdi nummer én.
 
Bums i bakken, og Sølvi, som er pensjonert fra Posten og har vært ute en uværsdag før, viste meg Rydlandsag-elva, som var reneste fossen, og som hun i sitt lange liv aldri hadde sett så vilter. Skumsprøyten drev over veien. Herlighetsverdi nummer to.

Så fikk jeg møte sindige Gunnar Aarbø, smake vafler og komme meg i bilen igjen til møte. Underveis dro vi for å plukke opp Berta Liabø (86), en humørfylt veveekspert, hun er 3. generasjon som har drevet med Oppstadvev (se leksikon), har undervist dronning Sonja og har flokkevis av hjort på jordet. Jeg fikk se to av dem i lyset fra billyktene. Herlighetsverdi nummer tre.

Øvrebygda bedehus ble nesten fullt av folk, omtrent 45 personer, vil jeg tro. Landbruksekspert Ole Sandvik ledet, det skjønne ekteparet Åse og Nils Hageberg sang og spilte, og datteren Judith (10 år) trakk gjennomsnittsalderen i forsamlingen ned en smule. En hel bibelgruppe av unge damer kom, Lovise Fossdal, nå Vestbøstad, kjente jeg fra før. Bedehuset er åttekantet og svært så intimt. Jeg spurte om noen visste om et annet åttekantet bedehus i fedrelandet. Svaret kom raskt fra en bereist gubbe: Nain bedehus i Voss. Men det er atskillig større. Har det ikke til og med galleri? Herlighetsverdi nummer fire.

Hjemme hos Gunnar fikk jeg se flotte treskjærerarbeider. Han viste meg en cello som han selv har skåret ut. Som bror av en cello-professor sa jeg med kjennermine at den klang utmerket. Det er merkelig. I løpet av noen uker har jeg bodd hos fremragende treskjærere. Leif Kvernlien i Øvre Snertingdal har laget flere fioliner. Jeg har sett dem med egne øyne. Herlighetsverdi nummer fem….