I sommar har bøndene i Fitjar tørka meir høy på bakken enn på mange år.

Sjølv om sprengvarmen let venta på seg heilt til i dag, har me hatt ein uvanleg fin sommar på våre kantar. Bøndene kunne nok tenkt seg litt meir regn på åker og eng. Før regnet i det siste, hadde det ikkje vore skikkeleg vått i Fitjar sidan skjærtorsdag.

Men til gjengjeld har bøndene kunna gle seg over den beste høyturken i manns minne. Rett nok er dei ikkje så avhengige av høyturk lenger, etter som mesteparten av graset blir lagt i silo. Dermed skal det ikkje så mange godvêrsdagarr til i juni for å berga grasavlinga.

Men spesielt dei som har sauer synest det er godt å ha turrhøy. På Rimbareid har Lars Ove laga seg 400 små firkanta ballar av førsteklasses kvalitet. Han har òg vore rundt hos andre bønder med turrhøypressa si. Lars J. Rydland fortel at det er veldig praktisk med dei firkanta ballane; då kan dei laga ein vegg av dei, og leggja laust høy bak veggen av «mursteinar». Dermed kan ungane leika seg i høyet utan at låvegolvet blit totalt kaos. Som kjent er det berre dei færraste som har høytuft i våre dagar.

Kvelden før regnet kom, fekk me sjå Kristian Skumsnes laga ballar av resten av turrhøyet til Lars. Han har ei lita presse som han også bruker til å laga små rundballar av silofor. Kva høyballe er på knapt 100 kilo, altså litt meir uhamsleg enn dei små, firkanta høyballane.

Det let til at bøndene er godt fornøgde med høyturken. Og det kan bli lenge til neste gong det blir like god bakkaturk. Me som hugsar tilbake til 1950-talet, har ikkje opplevd maken. Sist det var like god høyturk, var truleg heilt tilbake i 1933!

Dei firkanta høyballane er enkle å stabla på låvegolvet.